En av de mange andre tingene jeg driver på med er en tverrfaglig seminarrekke ved NTNU som har miljø og kultur som tema. Ett av de første møtene vi hadde var viet til hytta som forskningstema i samfunnsvitenskapene og humaniora. Fire forskere fra tre ulike fagfelt (Finn Arne Jørgensen, Tove K. Johnsen, Maja Farstad og Nina Gunnerud Berg) presenterte sine forskningsprosjekter og diskuterte deretter den norske hytta som fenomen. Hytta har en lang historie og mange vil hevde at den er en uatskillelig del av den norske folkesjela. Den er et fristed, et familiested og en måte å være i naturen på, men den kan også være en stressfaktor, et strengt regulert sosialt felt og et økende miljøproblem. Vi ønsker å diskutere disse ulike rollene hytta har, motsetningene som kan oppstå mellom dem og hvilken rolle humaniora og samfunnsfagene kan spille i å forstå forholdet mellom hytter og miljø bedre.

Her er en oppsummering av presentasjonen min:

En hytte skal være lagt til rette for ”et enkelt og ukomplisert liv i naturen.” Bonytt, 1965.

Finn Arne Jørgensen, postdoktorforsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, holdt den første presentasjonen, ”Hyttedrømmen: Den norske hyttas teknologiske infrastruktur.” Han viste hvordan hyttedrømmen om et enkelt liv i naturen har endret seg siden 1940-tallet og fram til i dag. For mange er hytta et fristed, en måte å komme vekk fra by og hverdag, for ”å lade opp batteriene” som så mange sier. Hyttelivet skal være enkelt og ukomplisert, men nettopp dette med ”enkelt” er et svært komplisert ord. Det opprinnelig enkle hytteidealet kan gjenfinnes i Harald Platous uttalelse fra 1946: ”En hel del krav som man i dagliglivet synes å høre til de såkalte menneskerettigheter, slår man rolig og fornøyet en strek over” mens man er på hytta. Hyttelivet var altså et liv med lavere krav til komfort og standard. Selv om ideen om enkelhet har vært konstant har midlene for å oppnå denne tilstanden endret seg. Først og fremst gjelder dette bruken av teknologiske hjelpemidler. Jørgensen hevdet at for å forstå hyttas miljøhistorie må vi dermed også undersøke hyttas teknologihistorie.

”Hytta er en hyllest til et Norge som aldri har eksistert.” Erling Dokk Holm, 2007.

I dag synes denne enkeltheten annerledes. Jørgensen tok utgangspunkt i tidsskriftene Hyttefolk og Hytteliv og viste hvordan gjentakelsen av tema som vann, sanitasjon, elektrisitet, veiforbindelse og tilgang på tomter uttrykker en annen forståelse av enkelthet. Det handler om hvordan man kan oppgradere hytten sin, med etterisolering, kjøkken, bad, etc. Med andre ord, det stilles høyere krav til hyttas teknologiske infrastruktur for å gi et mer komfortabelt og lettvint hytteliv.

”De moderne arkitektene er hyttesjelens riktige arvtagere.” Kjetil Kiran, 2008.

Hvordan får en så til dette i praksis? For gamle, enkeltstående hytter som ligger for seg selv ute i naturen finnes det utallige komplekse systemer med solceller, ulike former for toaletter (biotoaletter, elektriske toaletter, lukkede renseanlegg, kjemitoaletter, osv. Men dette er ikke optimale løsninger – de er ikke spesielt enkle og bekvemmelige for hytteeierne. De fleste velger nå samme infrastruktur som for byboliger. Hytter bygges i store hyttefelt etter samme modell som suburbia. Dagens hytteprosjekter annonserer ”høystandardshytter med vei, vann, strøm, kloakk, bredbånd og tv-tilkobling.”

Jørgensen viste også eksempler på de nye folkehyttene – ferdighytter. Norge har i dag over 200 leverandører av ferdighytter, noe som sier litt om utbredelsen. Mens enkelte tidligere forsøk fantes, kom modulbaserte selvbyggerhytter i stadig mer bruk fra 1960- og 1970-tallet. I dag leveres disse som alt fra byggesett til nøkkelferdige og skreddersydde hytter. Hyttene er i stadig mindre grad et mindre raffinert alternativ til byboligen. Enkelheten kommer på andre vis. Hyttene er større og med høyere teknisk standard enn byboligene. Det blir en annen type fristed for avslapning.

Hytta representerer et interessant møte mellom gammelt og nytt, mellom naturopplevelser og teknologi, men det er ikke helt avklart hvordan denne miksen skal foregå og hvilke elementer som skal blandes.”