Jeg kom sent igang i dag, men har endelig fått sett siste episode av Hyttedrømmen. Denne gangen rammer finanskrisen Vaset og kaster mørke skygger over framtiden til alle som avhenger av hyttebyggingen. Og det er ikke så rent få. Som vi husker fra i går har Vidar sluttet med melkeproduksjonen for å satse for fullt på snekkerverkstedet, men nå begynner ordreboken å tynnes ut.

Snekkerbedriften rammes av finanskrisen. Bilde brukt med tillatelse fra Skofteland Film/Kenneth Elvebakk.

Ordføreren får bare en liten rolle i denne episoden, hvor han kommenterer at det nok blir mindre inntekter fra salg av hyttetomter en stund, “men det måtte vi regne med.”

Men midt under finanskrisa nærmer to hytter seg fullføring. Og de kunne knapt vært mer forskjellige. Etter åtte måneder med hardt arbeid er familien Gilbo snart ferdige til innflytting. De er noen av de svært få som bygger liten hytte i området – deres er under 80m2. Kjøkkenet deres gjenspeiler tilnærmingen deres – det er et gammelt kjøkken som de har arvet fra en hyttenabo. I tillegg har de fått Vidar til å snekre noen skap til å supplere det gamle kjøkkenet, i en veldig enkel stil. Ingen bonderomantikk hos familien Gilbo, snarere heller en 70-talls hytteromantikk. Selv om ikke badet er ferdig og de ikke har lagt inn vann ennå har de bestemt seg for å flytte inn til jul.

Den andre hytta hører selvfølgelig til familien Nikolaysen. Vi får se innspurten – en liten hær av arbeidsfolk jobber med den. Vidar setter opp innredning til 5 soverom, 2 bad og et stort kjøkken. Det er full byggestopp på fjellet, så dette er en av de siste jobbene hans. Mot all formodning blir håndverkerne ferdige i tide til en overtakelse full av begeistring. De ber lokale håndverkere og ordføreren på innflyttingsfest til jul, med champagne og alt, hvor de døper hytta Shangri-La Lodge.

Innflytting på Shangri-La Lodge. Bilde brukt med tillatelse fra Skofteland Film/Kenneth Elvebakk.

Men dette er ikke den eneste måten man kan feire på hytta. Vi får se bilder fra rakfiskfestivalen på Fagernes. Valdres og rakfisk henger sammen, får vi høre. Ordføreren er selvfølgelig begeistret. Hit kommer nemlig hyttefolket, og det er dem de skal leve av. Det er en total omsetning på 40-50 millioner i regionen denne helgen. I forbindelse med rakfiskfestivalen er det stor fest på luksushytta hos Eirik Martin. De fyller en hel buss med folk som skal ned for å spise rakfisk og danse på bordene når DDE spiller. Slik sett representerer Eirik Martin en tredje kategori – de nyrike med en noe hedonistisk livsstil.

Ingen hyttetur uten boblebad? Bilde brukt med tillatelse fra Skofteland Film/Kenneth Elvebakk.

Til slutt får vi bli med på julefeiring hjemme hos ordføreren. Han sier at hytta er noe som er der når krisa kommer – du kan dra dit når du ikke lenger har råd til å reise til Thailand. Dette ser vi tydelig ved at det aldri har vært så mange folk på Vaset i jula som nå. Og han nevner at i 2007 fikk kommunen flere hytter enn innbyggere – 2300 hytter og 2137 innbyggere. Det sier vel det meste.

Serien slutter med nyttårsfeiring, en ganske sosial affære hvor de sitter rundt bålet og synger Ellinors vise.

Det var det hele – kommentaren min denne gangen blir mest en ganske kort oppsummering, for jeg skal heller bruke kreftene på en større, oppsummerende kommentar om noen dager, som tidligere nevnt. Denne blir jeg også å legge ut på forskning.no, hvor den kommer til å få litt flere lesere!