I år fyller Friggeboden 30 år. Friggeboden er et utpreget svensk fenomen som etterhvert har fått litt omtale i Norge, så jeg tenkte her å si noen ord om friggeboden og dens historie.

På slutten av 1970-tallet var interessen for små anneks i Sverige svært stor og byggesakssøknadene hopet seg opp. Hver minste lille dukkestue krevde tillatelse! Mange mistet tålmodigheten og bygde ulovlig. Birgit Friggebo var boligminister og endret reglene slik at man kunne sette opp et 10m2 stort anneks uten spesiell byggetillatelse. Dette ga byggelystne svensker en stor frihetsfølelse og gjorde Birgit Friggebo til en svært populær minister. I 2008 ble denne grensen økt til 15m2, og dette gjorde at interessen økte enda mer. De fem ekstra kvadratmeterne gjør at det lettere blir plass til f.eks. toalett i friggeboden, og dermed blir den enda mer aktuell som gjesteanneks eller til og med som en meget kompakt hytte.

I og med at det ikke kreves noen byggetillatelse for friggeboden finnes det ikke noen god statistikk på hvor mange som finnes i Sverige, men jeg har sett anslag på flere millioner.

funkisstuga_stor.jpg

Jabo Funkis, 15m2.

Opprinnelig tenkte de svenske myndighetene seg at friggebodene skulle være stort sett nettopp boder til lagring av hageutstyr og så videre. Men med den nye friheten som friggebodbyggingen fikk fra 1970 fant folk ut at friggeboden egnet seg vel så bra til en rekke andre formål. Friggebodene har funnet mange bruksområder, som anneks og gjestehytte, som redskapsbod, som hagekontor, som drivhus, keramikkverksted, hjemmespa med badstu, utekjøkken og så videre. Ut fra medieomtalen i Norge virker det som om vi fortolker friggeboden som en liten hytte, men i den svenske konteksten brukes de altså vel så ofte hjemme i hagen som på hytta.

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 13.00.26.png
Klassisk laftet friggebod fra Hällsjö, 15m2.

Spesielt arkitektene har lagt sin elsk på friggebodene, ettersom de byr på en anledning til å tenke kreativt innenfor stramme rammer. Eva Wrede, som skrev boken 15 kvadrat, har kalt friggeboden “menneskenes arkitektoniske frihetsventil.” Frihetsaspektet trekkes ofte fram i omtaler av friggeboden, og dette tror jeg definitivt finner gjenklang hos norske hytteeiere.

Det finnes en rekke produsenter av ferdige friggeboder – man kan enten kjøpe dem som byggesett eller få dem levert direkte på tomta. Se listen nedenfor for en liten oversikt.

photo5.jpg

Friggebod fra Enkelrum.se løftes på plass.

Mens de enkleste friggebodene starter på rundt 20 000 svenske kroner kan en arkitekttegnet og vinterisolert friggebod med strøm og hele pakka kan være temmelig dyr.

I Norge har vi noe strengere regler for slike små anneks. Først og fremst kan man ikke bygge uten byggetillatelse dersom annekset skal brukes til overnatting. Av den grunnen har ikke friggeboden fått spesielt stor utbredelse i Norge så langt, selv om interessen definitivt virker stigende.

Noen produsenter av friggeboder

Noen tips til lesestoff

Sjöstedt - Friggebod.jpg

Ann Sjöstedt, Friggebod: 15 kvadratmeter frihet. ICA Förlag, 2010.

Wrede - 15 kvadrat.jpg

Eva Wrede, 15 kvadrat: 15 arkitektritade friggebodar. Max Ström Bokförlag AB, 2008.

stora friggeboken.jpg

Roger Nyström, Stora friggeboken: Planera, bygg och inred din friggebod. Norstedts, 2010.